Smedbakken 5
Med en unik fasade i innmurt bindingsverk og sin høye grad av autentisitet, har huset med 13 malingslag og tømmer fra 1805 krevd spesielle hensyn hele veien. Nå kan kulturminnet stå stødig i nye hundre år – med mye av det gamle intakt.
FRA LEKEBUTIKK TIL HYBELHUS
Smedbakken 5 er huset hvor Skøyerns leker holdt til i mange år, i kvartalet nord for Leuthenhaven. Før var det her fjorden møtte landet, og to bålplasser fra jernalderen er funnet i bakgården. Nå skal huset bli hybelhus. Byantikvaren og fylkeskommunen har vært tett involvert i hele prosessen.
FAKTA OM PROSJEKTET
Byggeleder: Trond Tangstad
Prosjektleder: Kurt Markenes
Oppgave: Rehabilitere hele bygningen fra 1845
Bemanning: 3 tømrere og 1 murer
Største utfordring: Bæringer. Det å rive hele yttervegger.
MANGLENDE VEDLIKEHOLD
Det gamle trehuset er et unikt, krevende og spesielt rehabiliteringsprosjekt. Etter mange år med manglende vedlikehold og feil bruk av moderne materialer til oppgradering, var det kritiske skader på huset. Muren helte delvis ut mot gaten.
– Huset var så dårlig at det skulle ha blitt revet. Fylkeskommunen anbefalte tilskudd. Heldigvis, sier prosjektleder Kurt Markenes.
REHABILITERING AV ET KULTURMINNE
Byggeteknikken i Smedbakken 5 er unik og markerer overgangen fra trehusbebyggelse til murhus i Midtbyen i Trondheim.
– Huset er det eneste kjente bygget i to etasjer som har en ren murfasade innmurt i en bindingsverkkonstruksjon i Trondheim. Det vanlige er at bindingsverket er murt i flukt med treverket, forklarer byggeleder Trond Tangstad.
Når man i tillegg tar med tømmer fra 1805, 13 malingslag og overflater fra 1845, da huset var nytt, er det lett å forstå at huset er et kulturminne. Dette har vært et spesielt og krevende rehabiliteringsprosjekt.
– Den største utfordringen har vært bæringer. Vi har revet hele yttervegger som vi har bygd opp igjen, og da skulle resten av huset stå støtt, poengterer Trond Tangstad.
GAMLE TEKNIKKER OG GJENBRUK
EttoBygg er en av få entreprenører i Trondheim som tar på seg omfattende rehabiliteringsoppdrag hvor bygningen har en høy verneverdi.
– Jeg liker at det er utfordringer, og dette prosjektet er ikke A4. Vi får holde på med mange gamle arbeidsteknikker, noe jeg synes er spennende, sier prosjektleder Kurt Markenes.
Taket er lagt på nytt, huset har fått nye vinduer og alt av bæring og råttent tømmer er skiftet ut. Mørtelet som er brukt er samme type mørtel som i 1845 da huset var nytt.
– Vi plukker ned og bygger det opp igjen og tar vare på det som kan brukes videre. Mye har vi måttet erstatte, påpeker byggeleder Trond Tangstad.
Det koster mer å ta vare på og gjenbruke det gamle enn å bygge nytt. Men gjenbruk er ikke en ny miljøgreie.
– Mye av tømmeret i huset er gjenbruk fra gamle trehus etter bybranner, avslutter Kurt Markenes.
Gjenbruk har alltid vært smart når det lar seg gjøre.